Har du noen gang tenkt over hvordan de ordene som kommer ut av din munn blir motatt? Ta deg selv som et eksempel, la oss si at noen kommer til deg og sier at du ser bra ut, at du var flink og utføre oppgaven du ble tildelt, eller det kommer noen og oppmuntrer deg til å gjøre noe du selv ikke har troen på, fordi de har troen på deg? Ville du ikke blitt glad? Ville du ikke fått nytt mot og prøvd?
Jeg husker jeg hadde en slik dag hvor jeg virklelig følte meg elendig, at jeg ikke fikk noe til , og hadde bare mest lyst til å gå og legge meg under dyna for å ikke være til bry for noen. Akkuratt den dagen kom det en til meg og sa at jeg så bra ut. Og den lille bemerkningen gjorde at hele dagen tok en ny vending. En positiv vending. Det sier litt om hvor mye ord kan bety. eller hva syns dere?
I det siste har jeg gått og irritert meg en del over den Norske ungdomskulturen. For fokuset er så feil og så alt for lukket. Sitter man sammen i en gjeng går ofte samtalene rundt, hvem som sa hva, hvem som gjorde det slutt med hvem, hvem som gjorde ditt, og hvem som gjorde datt! Eller så går det ut på og si noe dritt om en annen for og fremheve seg selv. Kanskje sitter alle og ler, til og med personen som det blir sagt ting om, og alle tenker det er greit? Men er det egentlig det? Kan du vite hva som treffer og ikke? Og når jeg snakker om det her snakker jeg ikke bare om ikke kristne miljøer, for det skjer like ofte i kristne, noe som jeg synes er trist.
Når et positivt ord kan treffe på den måten som jeg netopp beskrev, kan jeg love deg at negative bemerkninger treffer like mye, og da ikke til en positiv forandring. Negative Ord har så mye makt at de kan treffe personer på en måte som dreper all livsgnist, gjør deg motløs, sårbar, innadvent, tilbaketrukken og deprimert.
Jeg kjenner en person som hele oppveksten fik slengt negative kommentarer i fjeset, fikk høre at hun ikke var god nok, og ikke følte seg annerkjent av mennesker rundt seg. PÅ ungdomskolen var hun eksremt forsiktig, turte nesten ikke se folk inn i øynene, satt bakerst i klasserommet og snakket bare med dem hun stolte på, som var ekstremt få. Etter videregående traff jeg henne igjen, og hun var totalt forandret! Hun hadde fått et nytt lys i øynene. Hun var positiv,utadvent, kjærlig og imøtekommende! Ikke til å kjenne igjen. Det som hadde skjedd var at hun hadde startet på en ny skole, og fått seg venner som virkelig brydde seg, sa positive ting og fortalte henne at hun var god nok som hun var, og det hadde forandret henne!
Jeg ønsker å være en person som sprer liv og glede, en som er positiv og får andre mennesker til å føle seg verdsatt og elsket. Det beste er at det er så utrolig lite som skal til. Alt fra et smil, en klem og noen vennlige ord kan skape en positiv atmosfære.
Til slutt ønsker jeg bare at du tenker litt over hvordan du går fram og hva du sier, For ord kan Skape, eller de kan drepe!
Til slutt noen bibelvers om temaet!
"LA IKKE ET ENESTE RÅTTENT ORD KOMME OVER LEPPENE. ' SI BARE DET SOM ER GODT OG SOM BYGGER OPP DER DET TRENGS, SÅ DET KAN BLI TIL VELSIGNELSE FOR DEM SOM HØRER PÅ!"
efeserne 4:29
"La oss ha omtanke for hverandre så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger."
hebreerne 4:24
