Å leve i øyeblikket..

Det er veldig rart egentlig..
Når man har noe man skal gjøre og burde ha gjort og starter på oppgaven, har tankene så lett for å fly og gå over på de neste tinga man burde gjøre. Hvorfor er det så vanskelig å holde konsentarasjonen der den skulle være? Hvorfor kan vi ikke bare ta det med ro, og ta en ting om gangen. Da hadde alt vært så mye mer effektivt. Men her sitter jeg nå med oppgava mi, plutselig tenker jeg på facebook og bruker opp tiden der istedet.. Irriterendes i grunnen..

Fant en kul historie, litt om akkuratt dette:

Det fortelles om en mann som hadde lang erfaring i meditasjon ble spurt om hvordan han kunne

være så avspent og rolig midt oppe i det daglige press. Han svarte:

”Når jeg står, så står jeg, når jeg går, så går jeg, når jeg sitter, så sitter jeg, når jeg spiser, så

spiser jeg, når jeg taler, så taler jeg.”

De som hadde spurt ham sa: ”

Det gjør jo vi også. Du gjør vel noe mer?”

Men har svarte:

”Når jeg står, så står jeg, når jeg går, så går jeg, når jeg sitter, så sitter jeg, når jeg spiser, så

spiser jeg, når jeg taler, så taler jeg.”

Igjen sa folket:

”Men det gjør vi da også!”

Men han sa til dem:

”Nei! For når dere sitter, står dere allerede, når dere står, løper dere allerede, når dere løper, er

dere allerede fremme, og når dere spiser er dere allerede ferdige.”

Altså vi burde slappe av mer folkens, og ta ting som det kommer!

ORD KAN SKAPE MEN OGSÅ DREPE

Har du noen gang tenkt over hvordan de ordene som kommer ut av din munn blir motatt? Ta deg selv som et eksempel, la oss si at noen kommer til deg og sier at du ser bra ut, at du var flink og utføre oppgaven du ble tildelt, eller det kommer noen og oppmuntrer deg til å gjøre noe du selv ikke har troen på, fordi de har troen på deg? Ville du ikke blitt glad? Ville du ikke fått nytt mot og prøvd?

Jeg husker jeg hadde en slik dag hvor jeg virklelig følte meg elendig, at jeg ikke fikk noe til , og hadde bare mest lyst til å gå og legge meg under dyna for å ikke være til bry for noen. Akkuratt den dagen kom det en til meg og sa at jeg så bra ut. Og den lille bemerkningen gjorde at hele dagen tok en ny vending. En positiv vending. Det sier litt om hvor mye ord kan bety. eller hva syns dere?

I det siste har jeg gått og irritert meg en del over den Norske ungdomskulturen. For fokuset er så feil og så alt for lukket. Sitter man sammen i en gjeng går ofte samtalene rundt, hvem som sa hva, hvem som gjorde det slutt med hvem, hvem som gjorde ditt, og hvem som gjorde datt! Eller så går det ut på og si noe dritt om en annen for og fremheve seg selv. Kanskje sitter alle og ler, til og med personen som det blir sagt ting om, og alle tenker det er greit? Men er det egentlig det? Kan du vite hva som treffer og ikke? Og når jeg snakker om det her snakker jeg ikke bare om ikke kristne miljøer, for det skjer like ofte i kristne, noe som jeg synes er trist.

Når et positivt ord kan treffe på den måten som jeg netopp beskrev, kan jeg love deg at negative bemerkninger treffer like mye, og da ikke til en positiv forandring. Negative Ord har så mye makt at de kan treffe personer på en måte som dreper all livsgnist, gjør deg motløs, sårbar, innadvent, tilbaketrukken og deprimert.

Jeg kjenner en person som hele oppveksten fik slengt negative kommentarer i fjeset, fikk høre at hun ikke var god nok, og ikke følte seg annerkjent av mennesker rundt seg. PÅ ungdomskolen var hun eksremt forsiktig, turte nesten ikke se folk inn i øynene, satt bakerst i klasserommet og snakket bare med dem hun stolte på, som var ekstremt få. Etter videregående traff jeg henne igjen, og hun var totalt forandret! Hun hadde fått et nytt lys i øynene. Hun var positiv,utadvent, kjærlig og imøtekommende! Ikke til å kjenne igjen. Det som hadde skjedd var at hun hadde startet på en ny skole, og fått seg venner som virkelig brydde seg, sa positive ting og fortalte henne at hun var god nok som hun var, og det hadde forandret henne!

Jeg ønsker å være en person som sprer liv og glede, en som er positiv og får andre mennesker til å føle seg verdsatt og elsket. Det beste er at det er så utrolig lite som skal til. Alt fra et smil, en klem og noen vennlige ord kan skape en positiv atmosfære.

Til slutt ønsker jeg bare at du tenker litt over hvordan du går fram og hva du sier, For ord kan Skape, eller de kan drepe!

Til slutt noen bibelvers om temaet!

"LA IKKE ET ENESTE RÅTTENT ORD KOMME OVER LEPPENE. ' SI BARE DET SOM ER GODT OG SOM BYGGER OPP DER DET TRENGS, SÅ DET KAN BLI TIL VELSIGNELSE FOR DEM SOM HØRER PÅ!"

efeserne 4:29

"La oss ha omtanke for hverandre så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger."

hebreerne 4:24

Nøkkelen til suksess???

Vi lever i en tid hvor alt dreier seg om selvrealisering og suksess. Eller det er hvertfall det jeg føler alt dreier seg om. På internett og i aviser ser jeg ofte faner og reklamer hvor det står, " Slik finner du veien til suksess", "vi viser deg veien til et lykkelig liv" "Penger er veien til lykke" slik ble hun karrierekvinne, osv.. Reklamer som forteller oss på hvilken måte man kan finne seg selv, og bli lykkelig. Aller mest handler det om å være i god form, ta seg bra ut, ha et godt sexsliv, og

PENGER, helst penger i bøtter og spann!!

Men penger fører ikke bare til Godt, har man god råd, kjøper man gjerne et fint hus, dyre klær, dyr sminke, og det fortsetter i det uendelige. Ting må hele tiden fornyes siden markedet hele tiden kommer opp med nye ting! Og hva er vel verre enn å ikke henge med? det blir for dumt å ha ipod, når ipaden har intatt markedet. eller?

Så har det seg slik at, for å hele tiden kunne fornye det "ytre" så må man jobbe Masse og mer, for å kunne oppnå "full" materialistisk selvtilfredstillelse. Man jobber, shopper, jobber litt mer, finner ut at man ikke har råd til nye fliser på badet, tar opp et lån, jobber mye mer, shopper litt til, tar opp et nytt lån, til den nye familiebilen og jobber, jobber og jobber.

Uten at en selv har lagt merke til det er mann inne i en ond sirkel som er vanskelig å komme seg ut av. Hvis man ikke er en bortskjemt millionær datter selvsagt! Man blir avhengig av hjemmet, jobben og fasaden, enten fordi man ikke vet om noe annet, eller fordi man er blitt gjeldslave og rett og slett ikke har råd til å komme seg ut av det? Som det pent sies, man graver sin egen grav!! Fra utsiden ser det ryddig og pent ut, folk snakker om livet ditt, beundrer deg, misunner deg og noen kunne til og med gjort alt for å bli netopp deg!! Er det dette som er suksess? Du kan mene akkuratt det du vil, men det syns ikke jeg!

Jaja!!

Nå er jeg i oslo på høstferie!! I kveld har jeg vært på SHOWMAN og på kino etterpå!!

Jeg merker jeg blir vanvittig frustrert over hvor lite respekt Norsk Media har for mennesker med andre livssyn!! I dag ble kristendommen hengt ut gang på gang, brukt som et element som skulle latterligjøres og trakkaseres. Dag Sørås snakket om at Jesus var en overnaturlig ting for ham, at noen som døde for verden, og stod opp igjen bare ble for unaturlig og at det bare var idioter som trodde på det. Han har sammenlignet jesus med Harry potter, sa at folk måtte kunne skilne mellom fiction og virkelighet, At HAN hade det naturlige svaret, siden det var mest logisk!
Jeg vil ikke gå dypere inn på hva som ble sagt. Men ville bare snakke om at selv om Norge er ett land med ytringsfrihet, synes jeg det bør være litt grenser for hva som blir sagt og vist på tv, spessielt når noen føler seg krenket av det!!

Norge er i utganspunktet er et land med Kristne verdier, men hvor kommer det fram? Altså sånn utenom at vi har et parti som heter krf, og statskirka som har sagt det er greit med homofile prester?? Synes det bør tenkes litt grundigere gjennom hvor verdiene ligger, dersom det finnes noen igjen!! Sånn litt satt på spissen, men jeg mener at dagen samfunn bare mister seg selv mer og mer, og jeg er redd for at det til slutt ender opp med at ingen bryr seg lengre!!

Derfor takker jeg Gud for menighetene som fortsatt fins, og som gjør et bra arbeid for Norge, og holder fast på verdiene og grunnlagene sine, sånn vett jeg at det fortsatt er noen her som kjemper for noe bra, og som ikke bare lar seg bli dratt med strømmen av likegyldighet og egoisme!! Stå støtt og hold fast!!
G.V.D

Bare en liten tegning jeg laget i perioden
jeg var inspirert av hiphop og streetdanse!
Denne laget jeg etter jeg hadde sett fimen STOMP THE YARD!! Utrolig bra film!!

Ha din lyst å glede i herren, så gir han deg
det ditt hjerte ønsker!!
Salme 37:4

Et Nytt Kapittel!!

Heisann folkens!!
Nå har jeg startet på et nytt kapittel i livet mitt, nå skal jeg bare forklare litt om hvordan jeg har kommet meg dit jeg er nå..

Jeg brukte vanvittig mye tid i sommer, på å finne ut hvor jeg skulle tilbringe høsten, og var redd for å ta et feil valg. jeg så på mange muligheter, men følte aldri at noen av dem snakket til meg. Jeg hadde søkt på studier gjennom samordna opptak, for planen var hvertfall ikke å ha ekstra friår! Da jeg kvelden den 20 juli fikk vite at jeg ikke kom inn på noen av de studiene jeg ville var det som om Verden raste under meg,( Bare for et lite øyeblikk da) :-P Jeg snakket mye med venner og ble bedt for på ett av møtene!! Deretter bestemte jeg merg for å ta et valg.. Nå var alt opp til Gud! Jeg skulle stole på at han ledet meg og ta utfordringen!!

Et brev i posten etter u-festivalen og mange uforklarlige hendelser gjorde at jeg ikke kunne se på dette BREVET som en tilfeldighet.. Selv om jeg søkte sent ble jeg tatt opp på musikklinjen på bildøybibelskole i Bergen. (BBB) Jeg drøyet lenge for å se om det dukket opp noe annet, men det var aldri noe annet som traff meg, og å overse ett så klart svar ville bare vært idiotisk!

Nå har jeg gått litt over 3 uker på bibleskolen. og jeg angrer ikke på noen måte. Jeg får prøvd ut nye ting, sprengt grenser på andre måter enn de som går utpå, fartsbomber fyllt med adrenalinkick. Jeg lærer om meg selv og gud, og hvordan bruke egenskapen mine til ære for ham!! Ser ut til å bli et supert år!!! Skal prøve å oppdatere om hva som skjer her, så fort jeg får tid!!